Debatten var ikke så interessant. To politikere som slår hverandre i hodet med ulike forståelser av virkeligheten. Og akkurat denne debatten hadde ikke blitt noe bedre om flere partier hadde deltatt.

Alle er enige om én ting: standarden er ikke bra nok. På vesentlige strekninger er standarden langt under pari. I et oljerikt land som Norge, er det enkleste i verden å diskutere penger. Hvem vil bruke mest? Jeg! Nei, jeg! Men løsningen på våre samferdselsutfordringer handler ikke bare om penger. Det handler om organisering.

I dag sitter politikerne på stortinget og vedtar enkeltprosjekter ned til detaljnivå. Hvorfor det? Det kan virke som om vi har et system der politikerne hilser hjem istedenfor å prioritere samferdselsprosjekter der de behøves mest.

Som på alle andre politikkområder har alle sine egoistiske behov i samferdselspolitikken. Alle vil forbedre sin veistump. Alle vil dekke sine egne behov. Det er helt greit. Som næringsdrivende er jeg for eksempel opptatt av at det er gode transportmuligheter til de hotellene jeg driver. Hva skjer når alle tenker sånn? Hovedpoenget må være at vi prioriterer de samferdselsprosjektene som trengs mest.

Dessverre er ikke det en egenskap våre politikere har vist at de har.

Politikerne skal bevilge pengene. De må også legge føringer. Men prioriteringene og detaljene bør de overlate til fagfolkene.

Og hvor mange ganger tok vi egentlig på oss skia i år? La oss være enige om at det var et par ganger for mange.

Hvert år tenker jeg at når mai kommer, da er det vår. Og så er det ikke det. Værmessig er mai bare rot og tull. Du vet aldri hva du får. Av og til får du alt på én dag.

Men i dag er det søttende mai. Og det er meldt opphold. Heldigvis. Jeg elsker søttende mai! Jeg tror alle har egne minner som de feirer når nasjonaldagen kommer. Du vet, i tillegg til å feire grunnloven vår. For det er jo det viktigste i dag. Hele Norge pynter seg. Alle hjerter gleder seg.

Jeg er bare en enkel jordbærselger på torget. Kall meg gjerne barnslig, kall meg gjerne lettrørt og emosjonell, men hele meg fylles med glede på søttende mai. Vi er glade og stolte av landet vårt og vi er ikke redde for å vise det.

Men like viktig som å feire samholdet vi har i Norge, synes jeg det er viktig å feire mangfoldet vi har i Norge. Folk fra alle verdensdeler som har hatt lyst til å skape seg et liv her i hjørnet av verden. Og som bega seg ut på reisen. Noen har reist langt, andre har reist kort. Noen har hatt enkle og trygge reiser, andre har hatt vanskelige og farlige reiser.

I dag har jeg lyst til å feire dem! Jeg har lyst til å si:　Velkommen! Det er så hyggelig at dere ville bo sammen med oss. Og takk for at dere kom. Vi hadde ikke klart å få dette landet til å gå rundt uten dere!　

I Nordic Choice jobber det folk fra hele verden. Nordens største hotellkjede hadde bare vært en liten bed & breakfast uten den fantastiske innsatsen til de som har flyttet hit, og som ville jobbe i dette selskapet.

Jeg skal ikke blande meg inn i noen politiske flaggdebatter. Jeg skal bare si dette: flagg med hva du vil i dag. Jeg synes det er flott, jeg, hvis du både føler tilhørighet til hjemlandet ditt og til Norge. Det er jo tross alt én av de tingene vi feirer i dag. At vi kan flagge med det vi vil. Hvor flott er ikke det?

Så gratulerer med dagen alle sammen! Gratulerer alle dere som ikke er født her, men som vil bo her allikevel! Gratulerer med mangfoldet vårt!

I dag feirer vi alt!

Det som ikke er greit er å lure systemet. Det er nok av eksempler på at det skjer. Én av de enkleste måtene å gjøre det på, er å flytte hovedkontoret sitt til et skatteparadis. Det finnes en rekke skatteparadiser rundt omkring, det er bare å velge og vrake for de som måtte være interessert i det. Men flytter du pengene dine til et skatteparadis, gjør du også dette:

• Du spiller deg ut fra demokratiet. Si gjerne hva du mener om skatt, så ofte du vil! Men ikke gjør det samtidig som du bestemmer deg for å bidra mindre enn andre i din situasjon.
• Du bidrar mindre enn de som er i samme båt som deg. Det sier seg selv at det er urettferdig.

Jeg er helt åpen på at jeg mener skattesystemet kan forbedres. Men skatt er sivilisasjonens kostnad. Som driver av rundt 170 hoteller er det en selvfølge for meg at Nordic Choice betaler den skatten vi blir bedt om å betale. Tilbake forventer jeg at det finnes veier folk kan bruke til å transportere seg til hotellene på. At det finnes en infrastruktur vi trenger for å kunne drive næring. Blant annet. Flytter du til skatteparadis, bidrar du ikke til dette.

Bedriften din trenger ikke betale skatt med glede. Men betal den. Ønsker du endringer, bidra i debatten som alle oss andre. Da gjør du i tillegg noe for demokratiet.

Det er ikke verst bare det.

Derfor har vi innført en tradisjon i Nordic Choice. Som seg hør og bør er det et juletre på alle hotellene våre. Og der står de og flotter seg til med julepynten sin. Men det er noe som mangler. Trærne er jo nye hvert år, så de klarer ikke helt å sette fingeren på det selv. Men for oss som er vant med å feire jul, er det helt åpenbart. De er ensomme. Trærne trenger pakker.

Hvert år gjennomfører vi «Ensomt tre søker pakker»-kampanjen. For hver gave som samles inn, gir vi 10 kroner til UNICEFs arbeid med beskyttelse av barn som utsatt for trafficking og menneskehandel. Pakkene vi samler inn går selvsagt til barn som lever under vanskelige forhold, med håp om at de kan få et lyspunkt når det nærmer seg jul.

Lyst til å være med? Finn et Nordic Choice-hotell i nærheten, lokaliser treet i lobbyen og legg pakken din under treet. Sånn sørger vi sammen for at flere får en bedre jul.

Juletreet på hovedkontoret til Nordic Choice. Ikke like ensomt lenger.

Hos oss er vi akkurat ferdige med Nordic Choice Tour. Føttene tilbake på jorda. Reisinga er over. Hva Nordic Choice Tour er? Torgeir Silseth, han som er administrerende direktør i Nordic Choice Hotels, og jeg, har møtt tusenvis av ansatte i selskapet i både Norge og Sverige. Tre uker. Ti destinasjoner. Følelsen i kroppen er tom. Tida har vært fantastisk.

De aller fleste vil si at det er noe spesielt med den arbeidsplassen de jobber på. Det er ikke noe originalt å si det. Det er ikke noe spesielt å si det. Men alt man sier trenger ikke være spesielt, så lenge det er noe man står for. Og er det noe jeg står for ett hundre prosent så er det følgende:

Nordic Choice Hotels er verdens beste arbeidsplass. Vi har de beste hotellene fordi vi har de beste menneskene.

Hos oss snakker vi om Nordic Choice som et eget land. Vi har vår egen filosofi, vår egen kultur, vår egen identitet. Vi er et land som ikke er opptatt av å sette grenser, men av å sprenge grenser. Ikke med kuler og krutt, men med smil og god service. Vi er et land som rommer religioner og kulturer fra hele verden, og der alle møter hverandre med respekt og toleranse. Vi er et land som feirer frihet, men aldri feilfrihet. Vi er Nordic Choice.

Vi tror ikke på kulturbygging. Vi tror på kulturskaping. Kultur er ikke noe som skapes i et excel-ark eller en powerpointpresentasjon. Det skapes på grasrota. Alt annet gjør det umulig å leve en kultur. Det eneste kravet vi har til våre ansatte, er at de kan vise energi, mot og begeistring. Resten går av seg selv.

Bedriftskultur er ikke hokus pokus. Det handler om å la folk være seg selv. Så enkelt, så vanskelig.

Noen sier at forelskelse ikke kan måles. Noen sier at forelskelse bare er kjemi. Ikke jeg. Forelskelse er alt. Forelskelse er vingling i kroppen, mohet i knærne, øresus, nesegrus, stjerner i øya så det blir dus.

Det er den følelsen jeg kjenner på når jeg er i Vilnius. Byen vi glemte. Men som ikke fortjente å bli glemt. Hovedstaden i Litauen må besøkes – og den må huskes.

Tenk dere en hovedstad med 30 innsjøer og 16 elver. Noen av dem har sandstrender! Tenk deg en hovedstad der halvparten av arealet er grøntarealer. Tenk dere en hovedstad med en gamleby som står på UNESCOs verdensarvliste.

Det er en by som er passe varm om sommeren, og passe varm om vinteren. Det er en by som er verdt å besøke uansett årstid.

Det er en by med et nytt hotell: Comfort Hotel LT. Jeg kan love deg én ting: hvis du ser etter en eksklusiv restaurant, marmorvegger og piccoloer, velg et annet hotell. Men hvis du vil ha 200 moderne rom, treningsstudio og gratis internett, da veit du hvor du kan bo.

Hvis du vil ha en moderne storby, en klassisk storby, en vinterstorby og en sommerstorby, da velger du Vilnius. Du velger Vilnius hvis du vil ha en romantisk tur, en tur med gutta, en tur med jentegjengen eller en billig tur. Vilnius passer til alt og til alles budsjetter.

Spørsmålet er egentlig hva du venter på? Er du blitt voksen, og ingen bryr seg om at du har høstferie lenger? Reis i jula! Har du høstferie? Reis i høstferien! Er du student? Reis når du vil!

Men reis – og gjør dere kjent med Vilnius! Hjertene deres vil banke, magene deres vil kile og øya deres vil se stjerner.

Reis!

La oss bli enige. En gang for alle. Det finnes ikke et perfekt skattesystem. Men når man klarer å gjøre et skattesystem litt bedre, er det veldig dumt å prøve å gjøre det verre igjen.

Det er det som skjer i Sverige nå. Du gamla du fria har lenge slitt med høy arbeidsledighet blant unge. Ett av tiltakene for å bøte på dette var å redusere momsen på restaurantmat. Nå vil politikerne heve momsen igjen. Latterlig? Nei. Det er ikke noe å le av, når politikere sørger for at folk kan miste jobben.

Men jeg smiler allikevel! Fordi debatten er i ferd med å snu. I juli skrev 13 restaurantdrivere et leserinnlegg i Svenska Dagbladet. Der forteller de om hvordan momsreduksjonen har gjort at bransjen ansetter som aldri før. Og du veit når du leser kronikker og det tar en evighet til de kommer til poenget? Vel, den gjengen her tar poenget i første setning! «Enligt färsk statistik från SCB var det 9500 fler som jobbade i restaurangbranchen under första kvartalet 2012 än under första kvartalet 2011.”

Også veit vi at det kan være mange grunner til at det er sånn. Men for bransjen er det lett å se at det er én grunn som peker seg ut: «Vi som skriver denna debattartikel har kunnat nyanställa 48 personer tack vare den sänkta momsen på restaurangmat och när vi pratar med våra kollegor säger alla samma sak – momssänkningen har gett hela branschen en vitamininjektion och vi anställer som aldrig förr.”

Noen politikere er flinkere enn andre. De aller flinkeste er de som lytter til de som veit hvor skoen trykker. Hvis svenskene setter restaurantmomsen tilbake til det nivået den var på før, er det fordi skylappene er på. Og fordi de har på seg ørepropper og øyelapper. Det eneste i ansiktet deres som ikke er dekket til er munnen. Da veit du det blir dårlig butikk.

Av og til må politikere la inngrodde prinsipper vike og heller høre på de som veit hva de snakker om. Reduksjonen på restaurantmoms har vært en kjempesuksess i Sverige. Ikke la politikerne skape en ny fiasko!